Den 11. april 2019 tok britisk politi seg inn i den ecuadorianske ambassaden i London og slepte asylanten Julian Paul Assange (f. 1971) over i en ventende politibil. Det ikoniske øyeblikket ble filmet av det russiske nyhetsbyrået Ruptly: en hvithåret, skjeggete Assange, omgitt av agenter og politi i uniform og sivil, stritter imot mens han gjentatte ganger roper «UK must resist!» Polititjenestemannen i forgrunnen smiler tilfreds. Nå skulle Assange omsider stå til rette for sin forbrytelse på britisk jord - nemlig å ha brutt meldeplikten, eller «skipped bail», som det heter på engelsk. Overtredelsen har en strafferamme på ett år. Assange hadde på dette tidspunkt sittet i asyl i ambassaden i syv år. Denne boken handler om årsakene til at Assange ble en statsfiende av USA slik at han måtte søke asyl ved den ecuadorianske ambassaden i stedet for å melde seg for det britiske rettsvesenet. Den handler om den massive svertekampanjen Assange ble utsatt for i vestlig presse i årene etter 2010, og den handler ikke minst om konsekvensene av den dramatiske vendingen begivenhetene tok den skjebnesvangre aprildagen i 2019. Denne boken er ingen kjølig vurdering for eller imot Assange, men et forsvar for Assanges nyskapende virke som redaktør og journalist, skrevet ut fra et ønske om å bidra til at han blir frikjent eller benådet.
Forfølgelsen av Julian Assange handler om en stor urett som angår oss alle. Den viser hvordan vestlige myndigheter, assistert av de store mediehusene, systematisk har forfulgt en budbringer som har avslørt krigsforbrytelser, lovløse fengslinger, tortur, ulovlig overvåkning, korrupsjon og løgner. Men i stedet for at de skyldige stilles til ansvar, er det altså budbringeren som blir forfulgt og straffet.
Denne boken forteller om bakgrunnen for at Assange ble en statsfiende av USA og måtte søke asyl ved den ecuadorianske ambassaden i London. Den tar for seg betydningen av Wikileaks' viktigste avsløringer og forklarer hvorfor disse skaffet Assange stadig nye fiender. Boken handler også om den massive svertekampanjen Assange ble utsatt for i vestlig presse i årene etter 2010, også i norske medier. Boken gir ingen kjølig vurdering av Assanges personlighet, men et veldokumentert forsvar for hans innsats som redaktør og journalist, skrevet ut fra et ønske om å bidra til at han blir løslatt.
Forfølgelsen av Julian Assange er en hyllest til sivilt mot og et forsvar for pressefriheten i en tid der begge deler er havnet under sterkt press.
