Sagaene er seierherrenes fortellinger. Mange skjebner forblir i historiens skygge. I denne romanen trer en kvinne fram fra fortidens mørke og skriver ned historien om sitt liv. Det er en annen saga enn en mann kunne ha skrevet, en annen saga enn de med makt ville ha fortalt. Liv Gudmundsdatters fortelling begynner i borgerkrigstidens Norge i 1162 og ender i et kloster ved Rhinen i 1217. Det er en beretning om å være prisgitt andres vilje og leve på andres nåde. Den handler om tvang og underkuelse, men også om den undertryktes ønske om hevn og vilje til makt. Selv om det fører til undergang.
Det er mange stemmer og fortellinger som aldri blir hørt, for det er seierherrene som forteller historien. I denne romanen skriver kvinnen Liv sin saga. Sagaen likner ikke på den en mann med makt ville ha skrevet. Fortellingen begynner i 1162, under borgerkrigens tid i Norge, og den ender i 1217 i et kloster ved Rhinen. Livs fortelling handler om det å være offer for et annet menneskes vilje og det å være avhengig av andres velvilje. Hun blir underkuet og kontrollert, men hun har en enorm vilje og et sterkt ønske om hevn. Omtalen er utarbeidet av BS.