Kulturfond
. - Etter den store overgrepssaken i Tysfjord er det et spørsmål mange stiller seg: «Hvordan kunne dette skje? Og hvordan kunne skepsisen til storsamfunnet gå i arv i generasjoner?» «Lena fra Tysfjord» tar leserne med tilbake en og to generasjoner i tid og gir et innblikk i hvordan det var å tilhøre det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme er stikkord som er like relevante i dag som den gang når det kommer til minoriteter i den norske befolkning.
Etter den store overgrepssaken i Tysfjord er det ett spørsmål mange stiller seg: "Hvordan kunne dette skje?" I denne boken blir leseren tatt med tilbake en og to generasjoner i tid og får et innblikk i hvordan det var å tilhøre det lulesamiske miljøet i Tysfjord, og ikke minst hvordan skepsisen til storsamfunnet har gått i arv i generasjoner. Fornorskingspolitikk og rasisme er stikkord som er like relevante i dag som den gang, når det kommer til minoriteter i den norske befolkning.
"De kalte oss trolltamper og andre stygge ting. Hvorfor? Vi var jo ikke det. Hjemme i Bygda var far en snill mann. Han var respektert. En som hadde svar på det meste og som ville familien sin godt. Når vi reise inn til Kjøpsvik ble han en liten mann med bøyd hode, som smøg seg inn i kjøpmannens lokale og lot som han ikke så hånflirene eller hørte tilropene. En som ikke tok igjen når kjøpmannen hermet etter den gebrokne norsken hans. Jeg skulle så mange ganger ønske at han gjorde det, tok igjen, men han gjorde aldri det. Far var en beskjeden mann. Når vi var i Kjøpsvik var han ikke faren min. Han var en annen og jeg likte det ikke."
