Kulturfond
. - Advokat Kari Breirem ble den første kjente varsler i Norge da hun i 2002 varslet om økonomisk kriminalitet i advo.kat.firmaet BA-HR. Saken omfattet aktører på høyeste nivå i norsk politikk og nærings.liv. Hun ble utsatt for nådeløs gjengjeldelse og mistet sin direktørstilling. Gjengjeldelsen ble fulgt opp på ny åtte år senere da hun uten grunn ble presset ut av sin stilling som direktør i Borgarting lagmannsrett etter en hensynsløs og langvarig kampanje fra avisen Verdens Gang. Breirem har gjennom mange år engasjert seg sterkt for varslere. I boken forteller hun om den gjengjeldelse og aviskampanje hun ble utsatt for og sine erfaringer som advokat for andre varslere. Det er ingen søndagsskole som beskrives. Forfatteren omtaler en rekke belastende saker fra norsk samfunnsliv de senere årene og reiser spørsmål om Norge er et korrupsjonsfritt samfunn. Er det slik at vi feier slike saker under teppet? Det norske rettsvesen har et meget høyt omdømme. Er det likevel sider ved dette som ikke tåler en kritisk vurdering? Gjelder rettssikkerheten for alle? Er vi på vei mot den juridiske stat? Breirem tar opp forhold som det kan være grunn til å sette søkelyset på.
Forlaget skriver: Advokat Kari Breirem ble den første kjente varsler i Norge da hun i 2002 varslet om økonomisk kriminalitet i advokatfirmaet BA-HR. Saken omfattet aktører på høyeste nivå i norsk politikk og næringsliv. Hun ble utsatt for nådeløs gjengjeldelse og mistet sin direktørstilling. Gjengjeldelsen ble fulgt opp på ny åtte år senere da hun uten grunn ble presset ut av sin stilling som direktør i Borgarting lagmannsrett etter en hensynsløs og langvarig kampanje fra avisen Verdens Gang. Breirem har gjennom mange år engasjert seg sterkt for varslere. I boken forteller hun om den gjengjeldelse og aviskampanje hun ble utsatt for og sine erfaringer som advokat for andre varslere. Det er ingen søndagsskole som beskrives. Forfatteren omtaler en rekke belastende saker fra norsk samfunnsliv de senere årene og reiser spørsmål om Norge er et korrupsjonsfritt samfunn. Er det slik at vi feier slike saker under teppet? Det norske rettsvesen har et meget høyt omdømme. Er det likevel sider ved dette som ikke tåler en kritisk vurdering? Gjelder rettssikkerheten for alle? Er vi på vei mot den juridiske stat? Breirem tar opp forhold som det kan være grunn til å sette søkelyset på.
