ER KROPPENE VÅRE RARE overlevelsesmaskiner for genene?
Knapt noen bok innen biologi har, siden Darwins Om artenes opprinnelse, vakt slik oppsikt og debat som Dawkins' The Sellish Gene. Dette er boken som maktet å gjøre genteori og evolusjons-biologi til folkelesning!

Her kan du lese om liver på Jorda sett fra genenes synsvinkel. Genenes eneste mål er å bringe flest mulig kopier av seg selv videre til nye generasjoner, og til dette trengs et verktøy - organismen. Enhver organisme, mennesker inkludert, kan derfor betrakres som en genstyrt robot, en marionen under DNA-trådene. Dawkins gir mange eksempler på altruisme blant levende organismer, men understreker at motiver dypest sett alltid er egoistisk: Den gode handling eksisterer bare i den grad den er individets beste.

Men hvor blir det da av menneskers frie vilje? Fritar et slikt verdensbilde oss fra moralsk ansvar? Nei, hevder Dawkins. Mennesket er ikke totalderminert, men kan, som eneste art gjøre opprør mot genenes diktatur.

Det egoistiske genet er popularvitenskap pa sin mest brilliante. Boken er også høyaktuell lesning når vi nå befinner oss i "genenes tidsalder".

Innledningen er skrever av professor Dag O. Hessen.