Etterord av Kaja Jenssen Rathe
. - Originaltittel: Que faire de notre cerveau?
. - Franske Catherine Malabou (f. 1959) er med sin utforsking av biologiske spørsmål både en fornyer og viderefører av fransk filosofi. Hva skal vi gjøre med hjernen våre fra 2004 er Malabous første verk om skjæringspunktene mellom biologi, filosofi og politiskespørsmål. Malabou dykker dypt inn i nevrovitenskapenes imponerende utvikling, men beskriver også hvordan den politiske og filosofiske debatten om biologiens innflytelse har havnet i en destruktiv blindvei, en lite fruktbar «født sånn eller blitt sånn»debatt. Som alternativ til denne fastlagte situasjonen ønsker Malabou en debatt som tar hjerneforskningen på alvor, uten å hengi seg til et deterministisk politikk og menneskesyn. Malabou forklarer hvordan nyere hjerneforskning viser at hjernen er plastisk, det vil si at den er under konstant utvikling og at den både er passiv og motstandsdyktig samtidig. Å ta dette på alvor betyr at vi må forlate den fremdeles dominerende tanken om at menneskers atferd er «innskrevet» i hjernen. De politiske konsekvensene kan være en helt ny måte å tenke motstand på.
Franske Catherine Malabou (f. 1959) er med sin utforsking av biologiske spørsmål både en fornyer og viderefører av fransk filosofi.
Hva skal vi gjøre med hjernen vår? fra 2004 er Malabous første verk om skjæringspunktene mellom biologi, filosofi og politiske spørsmål. Malabou dykker dypt inn i nevrovitenskapenes imponerende utvikling, men beskriver også hvordan den politiske og filosofiske debatten om biologiens innflytelse har havnet i en destruktiv blindvei, en lite fruktbar «født sånn eller blitt sånn»-debatt. Som alternativ til denne fastlagte situasjonen ønsker Malabou en debatt som tar hjerneforskningen på alvor, uten å hengi seg til et deterministisk politikk og menneskesyn.
Malabou forklarer hvordan nyere hjerneforskning viser at hjernen er plastisk, det vil si at den er under konstant utvikling og at den både er passiv og motstandsdyktig samtidig. Å ta dette på alvor betyr at vi må forlate den fremdeles dominerende tanken om at menneskers atferd er «innskrevet» i hjernen. De politiske konsekvensene kan være en helt ny måte å tenke motstand på.
