Det er oktober 2016. Tom Hartmann er på sitt avgjort siste oppdrag for etterretningstjenesten. Nå sitter han utålmodig i operaen i Linz i Østerrike. På scenen spilles «Blodsjøen», et gjestespill fra Nord-Korea, ment for å myke opp Vestens inntrykk av det koreanske diktaturet. På samme rad sitter en representant for den nord-koreanske regjeringen, samt han de kaller «Generalen». Tom venter på signalet. Nå er det like før han og hans kolleger går til aksjon. Samtidig svever den store, nakne kroppen til forretningsmannen Wilfred Standlie ned fra en av de øverste balkongene på Grand Hotell i Oslo, treffer kanten på en baldakin før den deiser i Karl Johan-asfalten med et guffent klask. Selvmord, konkluderer politiet. Men Cathrine Price får mistanke om at Strandlie fikk litt hjelp til svevet. På samme tid står nord-koreaneren Kang i Longyearbyen på Svalbard og venter på containerskipet med utstyr til Nord-Koreas første fiskemottak på Svalbard. Kang er nervøs og klam i hendene. Han vet at sjefene hans har større planer for Svalbard enn et skarve fiskemottak. Mye større planer.
En sen høstkveld i 2016 befinner Tom Hartmann seg i operaen i Linz i Østerrike. Han er på sitt siste oppdrag for etterretningstjenesten. På scenen spillers et gjestespill fra Nord-Korea, ment for å myke opp Vestens inntrykk av den nord-koreanske regjeringen. På samme rad sitter en representant for regjeringen, samt han som blir kalt «Generalen». Tom venter bare på et signal. Omtrent samtidig svever den store, nakne kroppen til forretningsmannen Wilfred Standlie ned fra balkongen på Grand Hotell i Oslo. Politiet konkluderer raskt med selvmord, men Cathrine Price er ikke enig. Samtidig venter en nord-koreaner på containerskipet som skal komme med utstyr til Nord-Koreas første fiskemottak på Svalbard. Han er nervøs, han vet at sjefen hans har helt andre planer enn et skarve fiskemottak.
