Et litterært verk som har fått status som klassiker, er gjerne kommet ut i en rekke forskjellige utgaver. I denne boka vier vi oppmerksomheten til sentrale forfatterskap og noen av de mest kjente verkene i norsk litteratur gjennom de siste 200 årene. Hovedvekten i bokas fremstillinger ligger på de betydningsbærende forskjellene mellom ulike utgaver av litterære klassikere av følgende forfattere: Maurits Hansen, Asbjørnsen og Moe, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Arne Garborg, Amalie Skram, Knut Hamsun, Olav Duun, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Thorbjørn Egner, Olav H. Hauge og Gunvor Hofmo. Mens de tradisjonelle norske litteraturhistoriene gjerne har konsentrert seg om historiene i bøkene og noen åndshistoriske strømninger fra kulturlivet, har vi konsentrert oss om historiene om bøkene og tekstene og de økonomiske og materielle betingelsene for produksjonen, distribusjonen og resepsjonen av dem.
Litterære kretsløp tar for seg sentrale forfatterskap og noen av de mest kjente verkene i norsk litteratur gjennom de siste 200 årene. De fleste norske litteraturhistorier dreier seg om historiene i bøkene og noen åndshistoriske strømninger fra kulturlivet. Her handler det imidlertid om historiene om bøkene og tekstene samt de økonomiske og materielle betingelsene for produksjonen, distribusjonen og resepsjonen av dem. Hovedvekten ligger på de betydningsbærende forskjellene mellom ulike utgaver av litterære klassikere av følgende forfattere: Maurits Hansen, Asbjørnsen og Moe, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Arne Garborg, Amalie Skram, Knut Hamsun, Olav Duun, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Thorbjørn Egner, Olav H. Hauge og Gunvor Hofmo. Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er førsteamanuensis i norsk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Ståle Dingstad er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Omtalen er utarbeidet av BS.
