Er det for mye sagt å si at Jan Erik Vold i over 55 år har vært vår mest iherdige forsvarer og forklarer av den moderne poesi, som ofte ble møtt med motstand i Norge? Hans
Entusiastiske essays (1976) inneholder tekster som strekker seg tilbake til 1960.
Kánon / kannon / kanón gir et bredt panorama over våre mest elskede modernister som Rolf Jacobsen, Olav H. Hauge, Gunvor Hofmo samt de noe yngre Arild Nyquist, Cecilie Løveid, Bjørn Aamodt. Han kaster lys over Ellen Einan og Kjell Heggelund, Gunnar Larsen og Øyvind Berg, samt bortgjemte størrelser som Sigurd Bodvar, Johan Fredrik Grøgaard og Nicolette, dikterinne med det borgerlige navn Karen Sofie Hanssen, flittig bidragsyter i Tidens Tegn på 1920- og 1930-tallet. Boken gir en større presentasjon av Harald Heide-Steen jr. som tekstleverandør, med utskrift av hans improvisasjoner over Spantax-flygeren og den russiske ubåtkapteinen.
Volds vilje til å utvide poesibegrepet går skarpt imot den lyrikkforvaltning mange norske akademikere utviser. I et større oppgjør fra 1985 ripper han opp i den aldri avsluttede modernisme-debatten i vårt land. Ved å trekke paralleller til Danmark og Sverige får han tydelig fram den etablerte norske sendrektighet. Det er et friskt drag over Volds prosa, enten han stryker medhårs eller mothårs.
"Jan Erik Volds eminente poesiformidling mangler sidestykke i Norge." - en underfundig og megetsigende boktittel - der han har samlet tidligere essays og artikler og også presenterer nye skriftstykker om poesi, lyrikk og enkeltforfattere ... ja, det meste som har med lyrikk, poesi og litteratur å gjøre finnes i denne Sareptas krukke."
Endre Ruset, Dagbladet