Fernanda Nissen (1862-1920) var rederdatter og tilhørte det høyere borgerskap, men ble sosialist. Det vakte skandale i Kristiania da hun i 1895 skilte seg fra Dagblad-redaktøren Lars Holst for å gifte seg med mannen hun elsket, den radikale legen og avismannen Oscar Egede Nissen. Det kostet dyrt - barn og borgerlig anseelse; det kostet henne nesten livet. Men Fernanda holdt fast ved kjærligheten og angret aldri.
Både Fernanda og Oscar Nissen må regnes blant pionerene i den fremvoksende arbeiderbevegelsen. For Fernanda Nissen representerte sosialismen samtidens store frigjøringsprosjekt. Hun sto fram som arbeidernes omsorgsfulle forkjemper der hun demonstrerte med kampviljen skrevet i ansiktet, krevde åttetimersdag og bedre arbeidervern, særlig for kvinnene, så de ikke skulle slite livet av seg. Hun kjempet for allmenn politisk stemmerett så arbeiderkvinnene også skulle få et ord med i laget. Som kommunepolitiker insisterte hun på at arbeiderkvinnene måtte komme seg ut og stemme hvis de ønsket mer likestilt skolegang for sine barn, hvis de ønsket sykehjem, sykepleie, sunnere boliger, flere parker og bedre bibliotek.
Alt ville hun. Mye fikk hun gjennomslag for. Fernanda Nissens liv var kjærlighet og arbeid, arbeid og kjærlighet.
"Vi skal huske kvinnene som gikk først, de som krevde det opplagte - å få bestemme selv. En av dem var Fernanda Nissen."
JENS STOLTENBERG