Har bibliografi, innholdsfortegnelse, noter
. - Boken gir en innføring i hvilke grunnlagsproblemer man bør ha tenkt gjennom når man skriver en historietekst. Forfatteren drøfter blant annet problemer omkring historikerens samfunnsrolle, objektivitet og sannhet, språkets rolle og forholdet mellom aktør og struktur. Han tar også for seg historikerens bruk av dimensjonen tid, forholdet mellom fornuft og følelser, hvordan man klassifiserer verden og originalitet i forskningen. Jan Eivind Myhre er professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Mange veier til historien (2009) og Norsk byhistorie (2006).
Hvordan skriver man en vitenskapelig historietekst? Hvilke ferdigheter trenger man å lære seg som historiestudent? Og, hva kjennetegner forskningen innenfor historiefaget?
Historiefagets grunnlagsproblemer handler om de grunnleggende valgene en historiker tar når han eller hun besvarer historiefagets grunnspørsmål - om hva, hvem, når, hvor, hvordan og hvorfor. For å kunne svare på spørsmålene i form av en vitenskapelig tekst, må man lære seg metode og ferdigheter. Men man må også kunne reflektere over hvorfor man foretar sine valg og hvilke konsekvenser valgene kan ha. Forfatter Jan Eivind Myhre legger vekt på hvordan man kan innta ulike perspektiver på fagets grunnleggende spørsmål: Hvordan kan man forstå en fortid som kan fortone seg som fremmed for oss i nåtiden? Hva betyr egentlig objektivitet og sannhet? Hvilken rekkevidde eller mulighet for generalisering har historikerens undersøkelser? Hvilket forhold har historikerne til sin viktigste dimensjon, tiden? Evnen til å forklare og klassifisere vektlegges som nødvendige ferdigheter for historiestudenten, i tillegg til originalitet, redelig omgang med andres litteratur, og kunnskap om det kvantitative. Teoretiske problemstillinger settes i sammenheng med aktør og struktur, og fornuft og følelser - i historien og i historieforskningen.
