I siste verdenskrig satte våre politikere verdensrekord i udugelighet da skjebnen banket på vår dør. Den 9. april 1940 hadde Norge 600.000 menn i alderen 25-40 år. Med fradrag for kampudyktige var det 450.000 kampdyktige som så 15.000 tyske soldater okkupere vårt land. Maken til forsmedelse er det sjelden et folk har opplevd. Hva var det egentlig som skjedde?

Motstandsmannen og leder av Milorgs D-13 major Oliver H. Langeland tar et kraftig oppgjør med regjeringens forsvarspolitikk i forkant av april 1940 og landsvikoppgjøret. Vi gjorde gode og dårlige ting under okkupasjonen. Engelsk radio med sterk norsk bistand laget svada for oss, så vi begynte så smått selv å tro at vi var helter. -Vi vant vår frihet vesentlig for at andre kjempet og landssvikoppgjøret var først og fremst var et politisk oppgjør, ikke noe rettferdig rettsoppgjør, skriver Langeland. Han kommer videre inn på behovet for et sterkt forsvar fremover etter frigjøringen. Etterkrigsregjeringens forsvarsminister Jens Chr. Hauge er her en ulykke for forsvaret med sin mangel på evne til å samarbeide med dyktige folk. Hans manglende skjønn og innsikt sammenlignes med Nygaardsvolds forsvarsminister Fredrik Monsen.

I likhet med hans første bok Dømmer ikke ble denne boken for sterk kost for regjeringen Gerhardsen da den kom ut første gang i 1949. Den ble behandlet i Stortinget, fremlagt for statsråd og inndratt ved dom.

Krigshelten og Milorgmajor Oliver H. Langeland skulle knebles til taushet i det frie demokratiske Norge. NB! I boken faksimile av brevet fra Einar Gerhardsen fra juli 1940 der han foreslår å inngå et samarbeide med tyskerne. Etter krigen ble han statsminister og landsfader.