Det er sommerem 1990. Gorbatsjovs perestrojka er i ferd med å nå point of no return, og sen allerede beryktede, men fremdeles relativt unge russiske forfatteren Viktor Jerofejev ser sitt snitt til å ta et oppgjør med sovjetlitteraturen. Essayet "Gravøl over sovjetlitteraturen" kommer på trykk i den anerkjente ukeavisa Literaturnaja gazeta og blir et av de mestomdiskuterte essayene i russisk litteratur på 1990-tallet. Jerofejev gir her en presis diagnose av sovjetlitteraturens tilstandidet Sovjetunionen er i ferd med å gå i oppløsning, og essayet fungerer dermed som et godt utgangspunkt for å forstå den postsovjetiske russiske litteraturen.

Novella "Livet med en idiot" ble publisert et år senere og omtales av Jerofejevs forfatterkollega Vladimir Sorokin som en av de beste russiske novellene fra det tjuende århundret. Den handler om en representant for den russiske intelligensiaen som tar til seg en idiot. For ham blir dette en ny livsoppgave, en slags misjon. Men livet med idioten er fullt av overraskelser. Novella leses gjerne som en allegori over Sovjetunionens historie, et trekantdrama mellom intelligentsiaen, bolsjevikene og Russland, men har samtidig en dypere klangbunn i europeisk idehistorie.