«Jeg vil så gjerne eldes med verdighet. Jeg vet det høres storslagent ut, men jeg mener det. Jeg vil ikke bli en sur, gammel gnier. En som klager på skatten og været og ungdommen som bare ser på TV og løser kryssord; som er påståelig og enetalende og mener at alt var bedre før. Disse nedtegnelsene er et forsøk på å forhindre det. Jeg vil prøve å forstå hva som skjer med meg - med oss - når vi blir gamle.»

Dette skriver Inge Eidsvåg i denne boka, som blant annet forteller om hvordan gamle mennesker har levd og er blitt behandlet gjennom tidene. Men det er også en historie om jakten på ungdomskilden, der forfatteren trekker linjer fra Gilgamesh-eposet til Peter Pan og Michael Jackson. Vi kan lese Eidsvågs fornøyelige kjærlighetserklæring til krykkene og lovsang til rynkene, samt fem råd for skrøpelige skiløpere. Dette er ei bok om aldringens forunderligheter, vemod og gleder - og om takknemlighet for et langt liv.