Veiledning er et samspill mellom to personer, der den som veiledes, kanskje usikkert og prøvende, skal bevege seg inn i et landskap med veilederen som støttespiller og veiviser. Men veilederen er også en person som er annerledes. tenker annerledes og har andre livsperspektiver enn den som veiledes. En veileder kan inspirere til utvikling, men kan også med sin væremåte og sin tilnærming stå i veien for en vekstprosess. I dette samspillet ligger det derfor en grunnleggende etisk utfordring.

Denne boken om veiledningsetikk tar utgangspunkt i at veiledning i seg selv er et etisk prosjekt, der veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld. Med utgangspunkt i etikkfilosofen Emmanuel Levinas' beskrivelse av Den andres ansikt som etikkens begynnelse, drøftes temaer som den gode veiledning, veiledningssamtalens særpreg, menneskearbeid og ekspertarbeid, veiledningens grenseproblematikk, lytting og identitet, følelsenes rolle i veiledning, frihet og identitet og veiledningen mellom individ og system.

Forfatterne har erfaring fra forskjellige fagfelter, men arbeider alte ved Universitetet i Agder. Solveig Botnen Eide er førsteamanuensis i sosialt arbeid, Hans Herlof Greiland er professor i kvantekjemi og master i filosofi, Aslaug Kristiansen er professor i pedagogikk, Hans Inge Sævareid er sykepleier, diakon og universitetslektor og er i ferd med å avslutte en doktoravhandling om eldreomsorg. Dag G. Aasland er høgskoledosent i økonomi med etikk som forskningsfelt.

Veiledning er et samspill mellom to personer, der den som veiledes, kanskje usikkert og prøvende, skal bevege seg inn i et landskap med veilederen som støttespiller og veiviser. Men veilederen er også en person som er annerledes. tenker annerledes og har andre livsperspektiver enn den som veiledes. En veileder kan inspirere til utvikling, men kan også med sin væremåte og sin tilnærming stå i veien for en vekstprosess. I dette samspillet ligger det derfor en grunnleggende etisk utfordring.

Denne boken om veiledningsetikk tar utgangspunkt i at veiledning i seg selv er et etisk prosjekt, der veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld. Med utgangspunkt i etikkfilosofen Emmanuel Levinas' beskrivelse av Den andres ansikt som etikkens begynnelse, drøftes temaer som den gode veiledning, veiledningssamtalens særpreg, menneskearbeid og ekspertarbeid, veiledningens grenseproblematikk, lytting og identitet, følelsenes rolle i veiledning, frihet og identitet og veiledningen mellom individ og system.

Forfatterne har erfaring fra forskjellige fagfelter, men arbeider alte ved Universitetet i Agder. Solveig Botnen Eide er førsteamanuensis i sosialt arbeid, Hans Herlof Greiland er professor i kvantekjemi og master i filosofi, Aslaug Kristiansen er professor i pedagogikk, Hans Inge Sævareid er sykepleier, diakon og universitetslektor og er i ferd med å avslutte en doktoravhandling om eldreomsorg. Dag G. Aasland er høgskoledosent i økonomi med etikk som forskningsfelt.