Fra Montaigne til Dag Solstad finnes det en lang tradisjon av forfattere som på ulike måter framstiller seg selv i bøkene sine. Eksemplene er mange: Stendhal og Strindberg, Proust og Kafka, Orhan Pamuk og W. G. Sebald.

Arne Melberg ser i denne boken på forholdet mellom selvbiografi og fiksjon og hevder at dette forholdet, som tradisjonelt har vært betraktet som et enteneller, også kan ses på som et bådeog. Gjennom en essayistisk undersøkelse av fenomenet selvframstilling, viser Melberg oss en litteratur som både er litterær fiksjon og biografisk virkelighet.

Enten han tar for seg selvbiografier og memoarer eller performance-aktivitet og blogging, byr Melberg på en rekke lesninger som viser i hvor stor grad selvframstilling spiller en rolle i all litteratur.