Forlaget skriver om denne boka:
Hva er frihet? Hvordan er forholdet mellom friheten og retten, moralen og samfunnsinstitusjonene? I en tid da stat og samfunn skal moderniseres, kan det være grunn til å se seg tilbake. Hegels Rettsfilosofi, som også inneholder hans moral- og sosialfilosofi, der han fremmer sine synspunkter på familie, økonomi, stat og samfunn, er skrevet i perioden 1818-1820, da de moderne statene nettopp hadde fått sine konstitusjoner. Hegel hadde til hensikt å beskrive prinsippene for disse statsdannelsene, og mange av synspunktene hans er påfallende moderne.
Hegels utgangspunkt er at de moderne selvstendige statene og deres frie borgere var å betrakte som noe verdenshistorisk nytt. Den moderne staten var det viktigste som kom ut av napoleonskrigene og noe som bare kan forstås ut fra hvordan vi forstår hva frihet er. Begrepet om friheten er ikke det samme som dens ytringer, nemlig at vi velger det ene eller det andre etter forgodtbefinnende; vi tvinges ikke til å kjøre på høyre side av veien, men vi gjør det fordi det er fornuftig. Å handle fritt er å handle fornuftig, hevder Hegel. Og når staten tvinger sine borgere til verneplikt og skatt, er det fordi det er en nødvendig betingelse for å realisere individenes frihet.
Hegel polemiserer mot tilhengerne av samfunnskontrakten (fordi den enkelte borger aldri har signert en slik kontrakt) og mot standpunkter som hevder at krig kan avskaffes av overnasjonale organer. Han hevder at lovene må endres, men at det må gjøres på konstitusjonelt vis. Filosofiens oppgave er imidlertid ikke er å forandre verden, hevder han, men å forstå den.
Hegels filosofi har alltid vært kontroversiell. På 1800-tallet ble han regnet som den store filosofen, men på 1900-tallet skulle man i overveiende grad betrakte ham som uinteressant, dunkel eller henimot ubegripelig, og han ble nesten bare lest av dem som interesserte seg for bakgrunnen for marxismen og eksistensialismen. Ved inngangen til et nytt århundre ser vi en fornyet interesse for Hegel, som en filosof som ikke bare er opptatt av Verdensånden, men som en som tar filosofiens utfordring - nemlig den å begripe hva det vil si å begripe - på alvor.
Georg Wilhelm Friedrich Hegel 1770-1831. Hovedverk: Åndens fenomenologi (1807), Logikkens vitenskap (1812-16), Encyklopedi over filosofiens disipliner (1817/1830) og Rettsfilosofien (1821).
