Forlaget skriver om denne boka: "De rikes barn fikk utdannelse. Vanlige norske barn - ikke bare de fattigste - måtte slutte på skolen etter sju år. Det hjalp ikke hvor flinke de var, de kunne være genier, for den saks skyld, men skolegang ut over de sju årene var det likevel ikke snakk om. De rike hadde alle sjanser. For de fattige virket det håpløst.

Denne boka forteller om hvordan det var å bo i Norge i den tiden som vi kaller "De harde 30-åra". En urettferdig tid, med fattigdom, arbeidsledighet og fortvilelse. Men det var også en tid med sterkt samhold mellom mennesker. Samhold gir styrke. Det var deres håp."