Instrumentalundervisning

Logg inn med nasjonalt lnr for å gi stjernekast

780.7 F
Fostås, Olaug
Instrumentalundervisning / Olaug Fostås . - Oslo : Universitetsforl. , 2002
339 s.
Bibliografi: s. 326-330
Musikk - Undervisning
780.7
82-15-00003-7
0181394

Husk denne

(beta)Bli den første til å skrive anmeldelse

Eksemplarer
Beskrivelse
Innhold
Flere opplysninger
Omtaler
Av samme forfatter

Forlaget skriver om denne boka:

INSTRUMENTALUNDERVISNING er en fagdidaktisk lærebok som tar for seg instrumental- og vokalopplæringens mangeartede undervisningsoppgaver. Leseren inviteres med inn i en undervisningshverdag der elevenes musikalske uttrykksevne, lytteferdighet og instrumental- og vokaltekniske ferdigheter skal utvikles. Begreper som musikkopplevelse og kreativitet, øving og motivasjon, selvtillit og samhandling står sentralt. Gjennom tallrike eksempler belyses innfallsvinkler og valgmuligheter som læreren står overfor. Boken blir dermed et viktig supplement til egne refleksjoner og faglig debatt. Instrumental- og vokalundervisning er et fagområde med sterke forankringer i kunst- og håndverksmessige tradisjoner. Samtidig er det et fagområde der man stadig møter nye behov og ny kunnskap. Et sentralt siktemål med Instrumentalundervisning er å forene tradisjon og fornyelse.

INSTRUMENTALUNDERVISNING er en bok for instrumental- og vokallærere og for studenter i grunn- og videreutdanning. Boken er også aktuell for musikklærere på alle nivåer i utdanningssystemet og vil fungere godt som oppslagsbok og inspirasjonskilde.

OLAUG FOSTÅS er utdannet pianist, klaverlærer og musikkpedagog. Som førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole har hun blant annet bygd opp faget generell instrumentaldidaktikk.

		Side
	Forord	13
1	Å være "instrumusikklærer"	15
1.1	Instrumentallærer anno 2000	17
1.1.1	Instrumentallærere - en mangeartet yrkesgruppe	17
1.1.2	Instrumentaleleven anno 2000	18
1.1.3	Elevorientert instrumentalundervisning	20
1.1.4	Økt samarbeidsansvar og intern markedsføring	21
1.1.5	Livslang læring	21
1.2	På nært hold	22
1.2.1	Mesterlære og magi	23
1.2.2	Positiv selvevaluering - eller "kunsten å hvile på sine laurbær"	27
1.2.3	Når eleven skal evaluere læreren	27
1.3	Yrkesetikk og dilemmaer	29
1.3.1	Fire yrkesetiske hjørnesteiner	30
1.3.2	En flora av interessante yrkesdilemmaer	33
1.3.3	Dilemmaer og yrkesprofil - et eksperiment	34
1.4	Markedsføring	36
1.4.1	Legitimering versus markedsføring	36
1.4.2	Musikk og marked, transaksjon og relasjon	37
1.4.3	Miljøorientert instrumentalundervisning	38
1.4.4	Kontakt med lokalpressen	39
1.5	Teori - herre eller tjener?	40
1.5.1	Teori og praksis - et motsetningsforhold fra 1600-tallet	40
1.5.2	Fra kunsthåndverker til akademiker	41
1.5.3	Theoria - beskuelse	42
1.5.4	Teori - et enormt faglandskap	43
1.5.5	"Instrumusikklærerens" teoribehov - kart og terreng?	44
1.5.6	FoU - forskning og utvikling	46
1.5.7	Nevrologene inn i musikkens verden	47
2	Kunst og håndverk	49
2.1	Musikalsk ekspressivitet	51
2.1.1	Ekspressivt spill - kan det læres?	51
2.1.2	Mening - et sentralt begrep	52
2.1.3	Absolutist? Referansialist? Formalist? Ekspresjonist?	53
2.1.4	Metodisk fjerning av hindre for ekspressivt spill	57
2.1.5	Fortellende enheter	59
2.1.6	Kontrast - likhet - variasjon	60
2.1.7	Spenning og avspenning	61
2.1.8	Emosjons- og energilandskaper	62
2.1.9	Stemning og karakter	63
2.2	Flow - konsentrasjon og hengivelse	64
2.2.1	Flow-begrepet	64
2.2.2	Flow - seks kjennetegn	64
2.2.3	Flow - konsekvenser for undervisningen?	67
2.2.4	Flow og konkurranser	68
2.3	Instrumentaleleven som musikkfilosof	69
2.3.1	Musikkfilosofiske refleksjoner for alle	69
2.3.2	Oppgaveeksempler: Spill og tankelek	70
2.3.3	Oppgaveeksempler: Musikken og jeg	71
2.3.4	Oppgaveeksempler: Musikkens stil og karakter	72
2.3.5	Oppgaveeksempler: Musikkens mening	72
2.3.6	Oppgaveeksempler: Musikken og vi	73
2.4	Ferdigheter og kunnskaper/innsikt	74
2.4.1	Enorm forskjell på kunnskap og ferdighet	74
2.4.2	Psykomotoriske ferdigheter	75
2.4.3	Kan vi snakke om "psykoauditive" ferdigheter?	77
2.4.4	Multisensorisk nettverk - vårt uunnværlige mirakel	79
2.4.5	Viten om musikk - plass og rolle i instrumentalundervisningen?	82
2.5	Instrumentalteknikk	83
2.5.1	Instrumentalteknikk - definisjon og kommentarer	84
2.5.2	Forskningsvarsko	86
2.5.3	Med fysioterapeuten som støttespiller	87
2.5.4	Fiolinpedagogen Paul Rolland som veiviser?	88
2.5.5	Utvikling av elevers teknikkforståelse	90
2.5.6	Etyder/øvelser eller ikke?	92
2.6	Gehør og notasjonslesing	94
2.6.1	Undervisningsoppgaver og hjelpespråk	94
2.6.2	Melodielementet	97
2.6.3	Samklangelementet	99
2.6.4	Rytmeelementet	100
2.6.5	Artikulasjonselementet	102
2.6.6	Dynamikkelementet	102
2.6.7	Klangfargeelementet	103
2.7	Håndverkskunster	103
2.7.1	Vårt håndverksrepertoar	103
2.7.2	Håndverksferdighetenes trippelfunksjon	104
2.7.3	Håndverkslære i lærlinggrupper?	105
2.8	Kunst & håndverk	106
2.8.1	Målaspekter og instrumentalundervisning	106
2.8.2	Mål-delmål-hierarki og overrislingsregelen	108
2.8.3	Erkki, Ahmadu og Amala	110
2.8.4	Musikalsk-estetisk utvikling - veier innover	111
3	Læreprosesser og ritualer	113
3.1	Noen generelle betraktninger	115
3.1.1	Produkt versus prosess	115
3.1.2	Faktorer i læreprosessen	116
3.1.3	Instrumentalelevens aktivitetsroller - "Comprehensive musicianship"	118
3.1.4	Instrumentalundervisning som kunstart	118
3.2	Aktiviteter, hjelpemidler og modeller	119
3.2.1	Aktiviteter - verbenes verden	120
3.2.2	Ytre aktiviteter	120
3.2.3	Indre aktiviteter	121
3.2.4	Hjelpemidler som støtter og motiverer	124
3.2.5	Modeller som viser fremgangsmåter	125
3.3	Mesterlære og evaluering	128
3.3.1	Integrert, løpende, veiledende evaluering i utøvende kunstfag	128
3.3.2	Lærlingens selvevaluering	131
3.3.3	Musikk- og lærlingmiljø som evalueringsinstans	133
3.4	Progresjon og bearbeiding	134
3.4.1	Progresjonsbegrepet	134
3.4.2	Progresjon - et kommunikasjonsproblem?	135
3.4.3	Lett eller vanskelig opplegg? - et eksperiment	135
3.4.4	Noen tanker bak programmert undervisning	137
3.4.5	Lav progresjon - roten til alt godt ?	138
3.5	Progresjonsprinsipper	139
3.5.1	Mursteinsprogresjon - atomistisk prinsipp	140
3.5.2	Vifteprogresjon	141
3.5.3	Platåprogresjon	142
3.5.4	Spiralprogresjon	143
3.6	Undervisningsprinsipper	146
3.6.1	Polare prinsipp-par - ti eksempler	146
3.6.2	Seks prinsippsamlinger - fra Comenius til nåtid	151
3.7	Med eller/og uten noter?	155
3.7.1	"Notefritt" - hva kan dette innebære?	156
3.7.2	Noter som syndebukk?	157
3.7.3	Noter eller ikke - en debatt	157
3.7.4	Både i pose og sekk - to undervisningseksempler	159
3.7.5	Notefri innlæring - noen tommelregler	161
3.7.6	En syvtrinns vei mot selvstendig notelesespill	163
3.9	Kreative aspekter og aktiviteter	166
3.8.1	Hva innebærer det å være kreativ? Kan det læres?	166
3.8.2	Skapende vriksomhet: improvisere og komponere	169
3.8.3	Skapende virksomhet: arrangere og variere	174
3.8.4	Gjenskapende virksomhet: interpretere	175
3.8.5	Eureka! - oppdagende, problemløsende, forskende adferd	177
3.8.6	Intuitiv tenkning	178
3.8.7	Kritisk tenkning	180
3.8.8.	Initiativ	181
3.9	Lek og ritualer	182
3.9.1	Læring og lek - en debatt	182
3.9.2	Har vi bruk for Fröbel og Montessori?	184
3.9.3	Den gåtefulle leken - Huizinga og homo ludens	185
3.9.4	De gåtefulle ritualene - "ritualmotivasjon"?	187
3.9.5	Lekaspektet i instrumusikkundervisningen	189
3.9.6	Ritualaspektet i instrumusikkundervisning	191
4	Øving og motivasjon	193
4.1	Øvingens verden	195
4.1.1	Øving - utallige aspekter	195
4.1.2	"Øvemesteren"	198
4.1.3	Lære elever å øve, ikke bare å spille	199
4.4.4	Glimt fra forskning i øvingens verden	201
4.2	Motivasjonsfaktorer	204
4.2.1	Elevmotivasjon i ulike sammenhenger	204
4.2.2	Hvordan kan øving bli noe å glede seg til?	205
4.2.3	Motiver og motiveringsmidler - mer eller mindre "edle"?	206
4.2.4	Musikkrepertoar som motivasjonsfaktor	209
4.2.5	Musikk som lærer eleven å øve	210
4.2.6	Læreprosess og milepæler som motivasjonsfaktorer	214
4.2.7	Når elevens motivasjonsreservoar nærmer seg nullnivå	215
4.3	Øvemodeller	216
4.3.1	Øvemodeller - funksjon og betingelser	216
4.3.2	Øvemodeller med gehør og notelesing i fokus	218
4.3.3	Øvemodeller med musikalsk ekspressivitet i fokus	220
4.4	Mental øving	221
4.4.1	Mental øving og analytisk forstudium	221
4.4.2	Hva gjør mental øving lett/vanskelig?	223
4.4.3	Mental øving - når/hvor i innstuderingsprosessen?	225
4.4.4	Mental øving for alle - fire enkle øvemodeller	227
4.5	Trygg når det gjelder	229
4.5.1	"Å kunne det hjemme" - smarte adferdsmål	229
4.5.2	Tre øvemodeller for trygghet	233
4.5.3	Instrumentalundervisning og prestasjonsangst	234
4.6	Øvehjelp til eleven	236
4.6.1	"Ansvar for egen læring" - betenkeligheter?	236
4.6.2	Øvehjelp I: Elevens identitet som instrumentalelev	238
4.6.3	Øvehjelp II: Disiplin og konsentrasjon - to gode hjelpere	239
4.6.4	Øvehjelp III: Å komponere øvetid og avgjøre øvepris/innsatsnivå	241
4.6.5	Øvehjelp IV: Øveperm og øvestrategier	242
4.6.6	Øvehjelp V: Vår venn Kroppen og vår venn Hjernen	243
5	Opplegg og metoder	245
5.1	Årsopplegg og periodeundervisning	247
5.1.1	Årsplanen - hvem har et ord med i laget?	247
5.1.2	Periodeundervisning - løsning på alle problemer?	248
5.1.3	Periodetemaer	250
5.1.4	Helårsmodeller	251
5.1.5	Undervisningsplanlegging - en realistisk strategi?	252
5.2	Den didaktiske relasjonsmodellen som tenkeverktøy	253
5.2.1	Didaktikk, metodikk - hva er forskjellen?	253
5.2.2	Elevens læreforutsetninger - differensiering	255
5.2.3	Lærerens undervisningsforutsetninger	257
5.2.4	Rammebetingelser - på godt og vondt	258
5.2.5	Måltenkning - fra verdifilosofi til de minste delmål	259
5.2.6	Innholdet - hva skal eleven lære?	261
5.2.7	Læreprosessen - hvordan bør læring foregå?	261
5.2.8	Evaluering - hvem, hva, når, hvordan og hvorfor?	262
5.3	Instrumentalskoler og spesialhefter	262
5.3.1	Eklektisme - en debatt	263
5.3.2	Prestekravemodellen for elevorientert undervisning	264
5.3.3	Krav til en instrumentalskole på begynnernivå?	265
5.3.4	Spesialhefter - hva har vi, og hva kunne vi ønske oss?	266
5.4	Fast etablerte improvisasjonsopplegg?	267
5.4.1	Jazzimprovisasjonsopplegg i syv trinn	267
5.4.2	Jazzimprovisasjonsopplegg basert på åtte evalueringskriterier	269
5.4.3	"Meny som metode"	270
5.4.4	Kaos versus kosmos - ordnede arbeidsforhold for elev og lærer	272
6	Nye utfordringer	275
6.1	Samhandling på tvers av kunstfag	277
6.1.1	Intensjoner og utfordringer	277
6.1.2	Brobygging på mange måter	278
6.1.3	"Kunst i slekt" (Related art)	279
6.2	Instrumentaleleven som komponist	280
6.2.1	Instrumentallæreren som komposisjonslærer?	280
6.2.2	Å gi oppgaver - en liten idésamling	283
6.2.3	Veilede og evaluere, produkt og prosess	285
6.2.4	CMP og "Composer in the Classroom"	286
6.3	Eksperimentell, modernistisk musikk	287
6.3.1	Hva var nytt i det nye?	287
6.3.2	Fremdeles aktuelt med eksperimentell, modernistisk musikk?	289
6.3.3	Noen sentrale, kompositoriske prinsipper i en ny musikkverden	290
6.3.4	Nye notasjonsteknikker og -systemer	294
6.3.5	Øving i ukjent musikklandskap	295
6.4	Global bevissthet i et multikulturelt samfunn	297
6.4.1	World Music - idealisme og dilemmaer	298
6.4.2	Instrumentallærerens rolle og muligheter	300
6.4.3	World Music og eksperimentell, modernistisk musikk	301
6.4.4	ISME - inspirasjonskilde og kontaktnett	302
6.5	Gruppeundervisning	302
6.5.1	Gruppeundervisning, intensjoner og debatt	303
6.5.2	Planlegging - fra aktivitetsmodeller til musikkvalg	304
6.5.3	Gruppeundervisning og differensiering	306
6.5.4	Gruppeundervisning - ikke bare på begynnernivå	308
6.5.5	Gruppeundervisning - fordeler og betingelser	309
6.6	Samspill på begynnernivå	310
6.6.1	Organisert samspill i små ensembler	310
6.6.2	Gruppeundervisning som forberedelse til organisert samspill	311
6.6.3	Opplegg og progresjon - noen ideer	312
	Noter, litteratur og registre	315
	Noter	317
	Noen bøker for videre lesing/fordypning	326
	Navneregister	331
	Stikkordregister	334

Omslagsbilde:Fra land til land : klaverskole, repertoarhefte, europeisk folkemusikksamling . B. 1

Musikknoter

Fra land til land : klaverskole, repertoarhefte, europeisk folkemusikksamling . B. 1

av Olaug Fostås

Musikknoter utgitt 1996

Hylle: N tv 786.2193 F
Husk denne

Omslagsbilde:Fra land til land : klaverskole, repertoarhefte, europeisk folkemusikksamling . B. 2

Musikknoter

Fra land til land : klaverskole, repertoarhefte, europeisk folkemusikksamling . B. 2

av Olaug Fostås

Musikknoter utgitt 1996

Hylle: N tv 786.2193 F
Husk denne

Omslagsbilde:Fra land til land : klaverskole, repertoarhefte, europeisk folkemusikksamling . B. 3

Musikknoter

Fra land til land : klaverskole, repertoarhefte, europeisk folkemusikksamling . B. 3

av Olaug Fostås

Musikknoter utgitt 1996

Hylle: N tv 786.2193 F
Husk denne

Omslagsbilde:Fra land til land : lærerorientering : generell informasjon om klaverheftene I - III : ideer for gruppeundervisning og skapende virksomhet

Musikknoter

Fra land til land : lærerorientering : generell informasjon om klaverheftene I - III : ideer for gruppeundervisning og skapende virksomhet

av Olaug Fostås

Musikknoter utgitt 1996

Hylle: N q 786.2193 F
Husk denne

Bok

av Olaug Fostås

Bok utgitt 2002

Hylle: 780.7 F
Husk denne

Vis alltid denne fanen

Bibliotekarenes bokanmeldelser - fra anbefalinger.deichman.no

Deling

Vis alltid denne fanen

Huskeliste

Lista er tom

https://tonsberg.bib.no/cgi-bin/websok?tnr=181394

Medietyper Bok Film CD Lydbok E-bok Språkkurs	Søk bare etter Tittel Person Emne	Beregnet på Barn Ungdom Voksen	Vis kun ledige titler
Flere valg (År, Språk, m.fl) Utgivelsesår Fra til Språk Må også inneholde:
Søk i flere bibliotek med samsøk.no