Ved årtusenskiftet spør de unge om det vil skje igjen. En del av Europas nære og så grufulle historie finner dagens norske ungdom igjen i Hitlers dødsleire - der kanskje en farfar eller mormor ble drept. Mari Jonassen skildrer i denne boken hva som skjer når dagens unge møter både leirene og de som satt der. De hvite busser som i sin tid reddet så mange, er på veien igjen. For at vi ikke skal glemme.

Mari Jonassen forteller om nazismen, om dødsleirene og om noen av de som overlevde. Hun skildrer de unge på tur, tårene, disco om kvelden, møtet med fortiden - og de inntrykkene som sitter igjen. Ingen går uberørt ut av portene i Auschwitz. Noen skriver dikt og setter ord på sine følelser.

"Det var deilig a gråte, deilig å få utløp for alle de innestengte følelsene. Jeg ville gråte en tåre for hvert menneske som endte sitt liv i en slik leir."

Signe Lind, Vestby videregående skole, i sin stil etter klassens besøk i Auschwitz.