OM Å SOVNE I EN ÅKER

Jeg kan huske jeg har sovnet i en åker,
engang da jeg var liten, fem-seks år og dum, engang,
og våknet av en frosk som satt på foten min
midt i en skog av grønnere enn grønt, engang.
Et tusenben kom krypende på hånden min,
og ør-små dyr jeg ikke kjente før, engang,
og kryp med underlige farver på
som kom og ville se hva dette var.
- En Gulliver i Lilleputters land, engang.
En snegl på kinnet mitt og maur i håret.
To markmus, de som har så blanke øyne
sto engstelig på vakt bak hvert sitt strå, engang.
Det var som i et hav, et verdensdyp, engang,
som ingen kjenner nå, men jeg fikk se, engang.
Og det jeg husker best var alt det duftet av.
- Av jord - som ligner jodlukt - og av alt som gror, engang.
Den stramme eim av sæd og gammel muld, engang,
og litt av kumøkk,
engang.