Sigurd Christiansens virkelige gjennombrudd kom da han vant førsteprisen i en nordisk romankonkurranse i 1931 med romanen Tolevendeogendød.
Som alt han skrev er også denne romanen preget av dyp psykologiske innsikt og av etiske problemstillinger om plikt og ansvar, skyld og soning. Romanen åpner dramatisk med et ran. Tre postfuksjonærer står plutselig ansikt til ansikt med en maskert og bevæpnet mann. Skal de gjøre som han forlanger, eller sette seg til motverge? Èn blir drept, èn såret, og èn utleverer kassen. Denne mannen - som alle stempler som feig - er det boken handler om. Hvordan kan man leve med et slikt stempel på seg? Går det an å få oppreisning etter et slikt nederlag?