Katarina er ikke voksen ennå, men hun er ikke noe barn lenger heller. Skrittene videre er ikke så enkle - og foreldrene kan ikke gi henne hjelp og støtte, uvante som de er med å se eller snakke om det som er under overflaten. Så møter hun Helene, en voksen dame, med et stort hjerte. Helene er kanskje ikke så uvanlig, men for usikre Katarina er hun nesten magisk. Og huset Helene bor i er på ingen måte vanlig. Der inne møter Katarina en blå hest. Og begynnelsen til fortsettelsen av seg selv ...