Forlaget skriver om denne boka:
Hva er egentlig et kulturminne?
Hvilke argumenter har blitt brukt for bevaring gjennom tidene?
Hvem har ansvaret for kulturminnene?
Hvordan bør kulturminner behandles, kan de forandres - og skal de brukes til noe?
Slike spørsmål står sentralt i denne kritiske boka om fortidsinteresse og kulturminnevern gjennom tidene. Arne Lie Christensen ser kulturminnevernet i et bredt kulturhistorisk og sosialhistorisk perspektiv. Han drøfter etablerte begreper og analyserer viljen til vern. Han viser at det ikke bare har dreid om å ta vare på det gamle, men også om å skape en mer "harmonisk" framtid. Kampen mot forfallet står sentralt. Det gjør også spørsmålet om autensitet, nasjonale verdier, tilhørighet og forestillinger om hva som er stygt og pent. Boken handler både om det offisielle arbeidet for bevaring av steder og monumenter, og om det mer folkelige engasjementet i by og bygd.
Kulturminnevern er blitt et eget felt, som vokste fram på 1800-tallet og lenge var dominert av en gruppe skjønnere. Men da som nå var Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren og lokale kulturvernere viktige aktører.