Mot en bakgrunn av samisk historie; kultur, språk og legender gir May-Lisbeth Myrhaug en innføring i samisk religion og
noaidevouhta (sjamanisme). Hun forteller om sentrale ritualer, om innvielsen til
noaide (sjaman), om ekstase, joik og bruken av den hellige trommen, og om verdensbilde og natursyn. Med sin tro på den dualistiske sjel og med sin spesielle samiske reinkarnasjonslære, har den gamle samiske religionen trekk både av naturreligion og mysteriereligion.
Størstedelen av boka er viet kvinners deltagelse i religionsutøvelsen og de mange fascinerende kvinneskikkelsene i den samiske gudeverdenen. Skrevne kilder om den gamle samiske religionen bærer preg av at skribentene var kristne og at de var menn. De ned vurderer samenes religion og overser kvinnenes rolle i denne. Forfatterens nytolkning av materialet viser et samfunn der den kvinnelige innflytelse var stor både i dagliglivet og på det religiøse plan.
I likhet med modergudinner i andre kulturer, bærer også den samiske urmoderen, Máttaráhkká, både livs- og dødsprinsippet i seg. Hennes fire døtre viser hennes ulike aspekter. De er barnefødersken Sáráhkká, buegudinnen Juoksaáhkká, beskyttersken Uksaáhkká og herskerinnen i dødsriket, Jábmeáhkká. Sentral var også solgudinnen Beive, som spiller en viktig rolle i den samiske skapelsesmyten.