Mer enn fem millioner barn er i dag født ved hjelp av assistert befruktning. Denne behandlingsmetoden er fortsatt omdiskutert, 30 år etter at verdens første «prøverørsbarn» ble født. Hvem skal betale, helsetjenesten eller de som benytter seg av tilbudet? Er det greit å donere egg og sæd? Skal donorene være anonyme? Er surrogati greit? Dette er noen av spørsmålene forfatteren diskuterer i denne boka. Den gir også en innføring i praktiske og medisinske fakta knyttet til assistert befruktning. Dette er den tredje boken i serien "Pro et Contra", som skal presentere ulike argumenter i aktuelle etiske problemstillinger. Bøkene er skrevet for lesere som ønsker å sette seg inn i de enkelte sakene for lettere å kunne gjøre seg opp sin egen mening.
Assistert befruktning har vært i bruk i mer enn 30 år. I alle disse årene har behandlingen vært omdiskutert. Det er mange tema: Hvem skal få tilbud om assistert befruktning? Har noen mer "rett" til assistert befruktning enn andre? Hvem skal betale - helsetjenesten, de som får tilbudet, eller kanskje det bær være et slags "spleiselag"? Er det greit å donere egg og sæd? Skal donorer i så fall være anonyme, eller bør barna få vite hvem de er? Og surrogati - at en kvinne blir gravid og bærer fram et barn for andre - er det greit? Bør surrogatmoren få betaling eller ikke? Går det an å være mot assistert befruktning?
Det er ikke sikkert at alle muligheter for assistert befruktning skal tas i bruk. Noen ganger er det sterke etiske og moralske argumenter som taler mot det, andre ganger kan nesten de samme argumentene tale for. Det nytter ikke å telle argumenter for og mot, for argumentene har ulik vekt: Argumenter som veier tungt på min vekt, kan være en muselort på din. Målet med boka er å gi deg som leser et utgangspunkt for å finne ut hvor du selv står, og stimulere deg til å diskutere videre - gjerne så fillene fyker.
