Når du tenker på kjæresten din er det ikke med kjærlighet, men med et sukk. Når kjærlighet blir til ansvar, føler man seg kvalt i forholdet. Det er dette menneskene i novellene gjennomgår. De føler seg ensomme, men går ikke gjennom separasjon fordi "Ingen vil rive i stykker familien sin". Så uansett hva som skjer, når ensomheten omgir dem, finner de et annet objekt med samme rytme som dem selv. Er personen de møter den de tenker er den "sanne kjærligheten" den de har lett etter så lenge?