Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker. Et folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers. Vi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.
Ytringsfrihet er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker. Den skal også gi oss innsyn i hva andre mener. Vi tar feil mye oftere enn vi tror, derfor trenger vi meningsbrytning for å bli klokere. Men hva når folk ytrer seg sårende og kjipt? Er det lov å krenke noen, bare man kaller det ytringsfrihet? I et demokrati må folk få si det de vil og få vite det de trenger. Men ytringsfriheten har både lovfestede og sosiale rammer. Her får du vite hva ytringsfrihet egentlig er, hvilke grenser den har - og hvorfor.
Anine Kierulf (1974) er tidligere dommerfullmektig og advokat, og nå førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Hennes spesialfelt er statsrett og menneskerettigheter.
