Hun er 16 år, i en liten bygd i Nord-Norge. Moren er død, og faren er i Syden. Det er i alle fall det hun sier til skolerådgiveren, for hva vet vel hun. Men det er ikke helt slik det er. Moren tok selvmord ved å henge seg i kjelleren, faren ligger på sofaen med gardinene trukket for. Slik er det, hvis ikke verre. Lillesøsteren har flyttet inn til tante Else i nabohuset. Tante Else synes hun skal gå til psykolog, og slik har det blitt. Det er høst og mørketid, i jakkelomma har hun en lommelykt, som hun bruker når det trengs, på leting etter noe som kanskje kan gi en mening. Som Jonas, som går i samme klasse og knapt legger merke til henne. Imens er moren alt hun har, det som fortsatt er igjen etter henne. Dette er både en absurd og realistisk historie. Fortelling for ungdomstrinnet.
. - God, leselig skrift
Hun er seksten år, i en liten bygd i Nord-Norge. Moren har tatt livet sitt. Lillesøsteren har flyttet inn hos tante Else i nabohuset. Faren ligger på sofaen hjemme med gardinene trukket for. Slik er det, hvis ikke verre. Det er oktober, det er mørketid. I jakka har hun med seg en lommelykt, på leting etter noe som kanskje kan gi mening. Som Jonas, om hun bare får ham til å legge merke til henne. Imens er moren alt hun har, det som fortsatt er igjen etter henne.Som i debuten Dagene før mai blander Sanne Mathiassen det absurde og det realistiske, noe som skaper en helt spesiell og suggererende stemning.