Sammen med kirke og skole er bibliotekene våre første institusjoner for formidling av kultur og kunnskap. De offentlige bibliotekene kom i opplysningstiden. De ble viktige, ikke bare for forskning og utdanning, men også for folkeopplysningen. Ved inngangen til 1900-tallet førte «Bibliotekrevolusjonen» til store forandringer. Etter amerikanske forbilder fikk bibliotekene et nytt mandat og ble nyttige for nasjonsbygging, demokratisering og for modernisering av landets næringsliv. I dag skjer det igjen raske forandringer i bibliotekene. Digitaliseringen har ført til nye lesevaner og nye former for innhenting av informasjon. En ny Bibliotekrevolusjon er i gang, og som før er mottoet: Et bibliotek som ikke forandrer seg, er ikke et bibliotek. Denne boken handler om hovedtrekkene i de siste 250 års norske bibliotekhistorie. Det er en historie som viser at bibliotekene har et verdigrunnlag som det er verdt å ta med videre.
Sammen med kirke og skole er bibliotekene våre første institusjoner for formidling av kultur og kunnskap. De offentlige bibliotekene kom i opplysningstiden. De ble viktige, ikke bare for forskning og utdanning, men også for folkeopplysningen. Ved inngangen til 1900-tallet førte «Bibliotekrevolusjonen» til store forandringer. Etter amerikanske forbilder fikk bibliotekene et nytt mandat og ble nyttige for nasjonsbygging, demokratisering og for modernisering av landets næringsliv. I dag skjer det igjen raske forandringer i bibliotekene. Digitaliseringen har ført til nye lesevaner og nye former for innhenting av informasjon. En ny Bibliotekrevolusjon er i gang, og som før er mottoet: Et bibliotek som ikke forandrer seg, er ikke et bibliotek. Denne boken handler om hovedtrekkene i de siste 250 års norske bibliotekhistorie. Det er en historie som viser at bibliotekene har et verdigrunnlag som det er verdt å ta med videre.