Jegerdina
Dina er en ukonvensjonell og moderne kvinne i Nord-Norge på 1860-tallet som dras mellom dødsdrift og livslyst. Hun er preget av at hun som barn uforskyldt forvolder sin mors grusomme død. Samtidig mister hun sin fars kjærlighet. Hun vokser opp som et ensomt og forsømt barn, men finner trøst i celloen og en venn i cellolæreren. Det er musikken og erotikken som lokker henne ut av isolasjonen og inn i ektesengen. Selvbevisst og hensynsløst tar hun for seg av livets gleder, til stor forferdelse for omgivelsene. Konstant søker hun ut til livets ytterste grenser.