-
Lahlum har allerede en (alt) for lang bokserie om geniet i rullestol og hennes tafatte politivenn. Holt går på en måte dette sporet opp igjen, men hennes rullestolsittende geni, hennes kone og datter (påfallende at det bare eksisterer kvinner i geniuniverset) er alle av de utpreget vellykkede. Den mannlige politivennen er så utpreget fomlende, sjenert og usikker at det faller ned i parodi. Enkelte scener er direkte dårlige, som da politimannens kollega (som er om mulig enda mer famlende og tafatt) skal fortelle om en etterforskning han har gjort. Holts sentrale politimann er bare såå uinteressert, kjeder seg såå inderlig osv. at scenen blir helt utroverdig. Og det gjelder ikke bare her. Språket er stort sett greit, men en del floskler trekker ned. Bifigurene får jeg meg ikke helt til å tro på, og handlingene deres virker ofte søkt. Plottet er greit, ikke voldsomt overraskende avslutning, men absolutt lesverdig.
04.12.2021, 13:32 Mann, 72
Rapportér