Staten Israel ble opprettet i 1948. Helt siden da har det vært mye debatt om hva som egentlig skjedde da staten ble etablert i det britiske mandatet Palestina, og om krigshandlingene før, under og etter dette. På 1980-tallet ble de inntil da lukkede israelske arkiver åpnet. Dermed fikk historikerne adgang til nytt og verdifullt materiale. Debatten gikk da fra de historiske fakta til spørsmålet om hvilke motiver de krigførende parter hadde. Spørsmål som om større landområdet enn det som var var vedtatt i delingsresolusjonen fra FN var et mål for noen av partene, og om etnisk rensing var et mål.
Benny Morris (f. 1948) er professor i historie ved avdelingen for Mistøsten-studier ved Ben-Gurion-universitetet i Israel. Han er den ledende blant de såkalte «nye historikerne», som de siste 30 årene har omformet forståelsen av konflikten mellom arabere og israelere. Han har tidligere utgitt bøker som The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited; Righteous Victims; Israel’s Border Wars, 1949-56 og One State, Two States.
I denne boken beskriver Morris krigen i detalj, og han belyser utviklingen av partenes politiske og militære mål og strategier. Den nyopprettede staten Israel hadde som mål å vinne borgerkrigen før en ventet invasjon fra de arabiske nabostatene i mai 1948. Hvis ikke, regnet de med at de ikke ville ha noen sjanse til å overleve. Det er en banebrytende bok om den første arabisk-israelske krigen, den første av en rekke væpnede konflikter mellom Israel, og palestinerne og de arabiske nabolandene. For israelerne er den Uavhengighetskrigen, mens palestinerne bare kaller den Katastrofen.
Dette er ingen liten bok. Selve teksten opptar ca. 488 tette sider, etterfulgt av ca. 114 sider med noter, bibliografi og register. I teksten er det lagt inn noen helsides kart som gir god oversikt over de forskjellige kampene. Inni boken er det også lagt inn noen sider med fotografier.
Dette er en veldokumentert, overbevisende og balansert oversikt over hendelsene etter Holocaust som ga ett folk et hjem, og gjorde et annet hjemløst, skriver New Yorker.
Det var absolutt ikke FNs mening å gjøre palestinerne hjemløse. Palestina skulle deles i en israelsk og en palestinsk stat. Palestinerne nektet; de ville ha alt, og kunne til nød tenke seg at israelerne skulle få er mindre område i palestinernes stat. Det kunne på den annen side israelerne ikke gå med på.
Denne boken er absolutt ingen bok som egner seg til å ligge på nattbordet for å lese på sengen. For det første er den for omfattende og tung til det, og for det andre er den fullstappet av fakta. Den inneholder også en mengde forkortelser for organisasjoner o.l. og en oversikt over dem foran i boken. Denne må man bla ofte tilbake til for ikke å miste oversikten fullstendig. Dermed er det også sagt at det ikke er noen lettlest bok som man gjør seg ferdig med på noen kveldsstunder.