Klaus Hennig ble født i utkanten av Köln i 1941. Han fikk en tøff start på livet, født midt i en krig der Tyskland både var ”skurken” og viste seg å bli taperen i Europas største inferno. Hennig dro til sjøs som 15-åring, og søkte oppholdstillatelse i Norge i 1965. Han hadde hele veien vansker med å forstå alle løgnene og muren av taushet som fulgte i kjølvannet av krigen. Dette er hans historie om oppveksten, og om hvordan det er å føle seg sveket av den eldre generasjon.
. - Har bibliografi
Klaus får en tøff start på livet, født midt i en krig der Tyskland både er "skurken" og blir taperen i Europas største inferno. De tre barna mister far i tuberkulose. Mor gifter seg igjen for å redde familien gjennom kaos og nød. Den nye familien overlever så vidt krigen. Det blir verre enn ventet å overleve freden. En sann historie om å bli sviktet av den eldre generasjon. Hvorfor alle løgnene og muren av taushet omkring alt som skjedde før og under krigen? Klaus Hennig er født i 1941 i utkanten av Köln. Som 15-åring dro han til sjøs. I 1965 søkte han oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Han ble cand. mag. ved Universitetet i Oslo med fagene engelsk, tysk og sosialpedagogikk. Arbeidsplassen ble osloskolen, på alternative undervisningsprosjekter. "Adolfs barn" om hans egen oppvekst er hans debut. Bor i Marikova i Frogn, gift og har to barn.