Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed er historien om de første kvinnelige legene i Norge og deres kamp for retten til å utdanne seg. Seieren på legefeltet fikk store konsekvenser for likestillingen mellom kjønnene i det unge Norge. Ikke minst viser historien hvordan dette i neste omgang kom hele samfunnet til gode. Legetilbudet for, og forskningen rundt, kvinner og barn ble dramatisk forbedret med deres deltakelse. Sånn sett er dette ikke bare medisinhistorie, men en fortelling om da Norge ble en moderne nasjon.
"Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed" er historien om de første kvinnelige leger, utdannet i det siste tiåret av 1800-tallet. Det er en beretning om viljestyrke og pågangsmot, der hvert skritt i retning av utdannelse og yrkesliv innebar en kamp mpt århundregamle fordommer og nedarvede forestillinger.
Gjennom portrettene av de første pionerene og deres vei mot legeyrket, tegnes også bildet av et land som langsomt - og noen ganger motvillig - ble tvunget til å akseptere kvinners selvfølgelige plass i samfunnet. De første kvinnelige legene fant ofte sitt arbeid som forskere og praktiserende utøvere i områder og blant pasienter som var oversett og undervurdert i samtiden. I arbeiderklassen, blant barn og kvinner.
Som praktiserende leger, spesialiserte fagpersoner, folkeopplysere, undervisere, forfattere, aksjonister og medfølende mennesker preget foregangskvinnene ikke bare det medisinske faget, men hele den tid de virket i.