Averno. I oldtiden Avernus. En liten kratersjø 16 kilometer vest for Napoli, Italia; av de gamle romerne sett på som inngangen til underverdenen. I gresk mytologi blir Demeters datter Persefone bortført av Hades til underverdenen. Sorgen får Demeter til å legge ned virksomheten som grødens gudinne, og det blir misvekst og sult på jorda. Konflikten løses ved at Persefone sendes opp for å tilbringe to tredjedeler av året hos mora på Olympen, mens hun resten av året sitter som Hades' hustru i dødsriket. Det er vinter og frost. Fortvilelsens tid. En jente blir bortført; kanskje kommer hun ikke tilbake, kanskje kommer hun tilbake som kvinne, tilsølt med rød saft. Med myten om Persefone som utgangspunkt kretser Averno rundt det bristende båndet mellom mor og datter. Hos Glück er myten en kilde til grunnleggende menneskelige forestillinger om tap og forfall, og den gir brensel til frykten for isolasjon og glemsel, aldring og død - og kjærlighetens opphør.
Med utgangspunkt i den greske myten om Persefone kretser Louise Glücks diktsamling rundt det bristende båndet mellom mor og datter. I «Averno» beskrives menneskelige forestillinger om tap og forfall, isolasjon og glemsel, aldring og død.