Michel de Montaignes
Essays (Les Essais) ble opprinnelig utgitt i perioden 1580-1588. De to første bøkene kom i 1580, den tredje i 1588. Montaignes arbeidseksemplar med håndskrevne tilføyelser og kommentarer, det såkalte Bordeaux-eksemplaret, ligger til grunn for de fleste moderne utgivelser av verket, både på fransk og i oversettelser til tallrike språk.
Essays er blitt en av de store klassikerne i fransk litteratur og en selvskreven del av Vestens litterære kanon. Hva er det særegne med Montaignes Essays? Først og fremst det historisk originale i at forfatteren setter sine egne refleksjoner og sitt eget liv i sentrum for skriftstykkene. Essays er ikke en selvbiografisk bekjennelser, heller en øvelse i selvrefleksjon.
Med Kjersti Bales ord kunne vi si at Montaigne fører en kontinuerlig samtale med sin egen samtid, og med fortiden, gjennom hyppig sitering fra klassiske tekster. Resultatet er en høyst levende diskusjon av den vestlige sivilisasjons viten og sedvaner fra antikken og frem til Montaignes egen epoke, senrenessansen.
Selvrefleksjonen som tema kommer sterkere til syne i og med Andre bok. De 57 kapitlene i foreliggende Første bok tar utgangspunkt i historiske og militære emner så vel som lærdom og undervisning, vennskap og ensomhet, ved siden av uvanlige temaer som kannibalisme.
Dette bindet rommer også et fyldig etterord av utgivelsens hovedkonsulent, Kirsti Sellevold, samt register til hele verket.
Essays er oversatt av Beate Vibe.