«L.M. Heimdal var i tjueårene da hun ble funnet livløs i nærheten av et telt et sted på Vestlandet. Hun holdt rundt en eske med begge armene som om noen hadde plassert den der. På lokket av esken sto det 'Dødspolstret liv', og oppi esken lå diktene til denne diktsamlingen.» Dette er et utdrag fra forordet som tyder på at vi har å gjøre med en intrikat lyrisk fortelling. Gjennom diktene avdekkes hemmeligheter i en kontrastfull tilværelse - hvor humor og alvor, mystikk og klarhet, liv og død, beskyttelse og sårbarhet griper inn i hverandre.