Nådestunder ble utgitt i oktober 1981. De beste av disse trettiåtte fortellingene hadde stått på trykk i Torino-avisen La Stampa. Boken er delt inn i tre avdelinger: Presens perfektum, futurum perfektum og presens - tre verbalformer som alle har en forbindelse til det bestående. Dette er noe som ikke er overstått eller tilbakelagt. På omslaget til den første utgaven skrev Levi: «Disse fortellingene, som jeg har skrevet i årene 1975-1981, har ulik tematikk og toneleie. Jeg har forsøkt å gruppere dem, og også tilpasse historiene et slags system. Den første gruppen tar opp temaene fra Hvis dette er et menneske og Våpenstillstand, den andre henger sammen med Storie naturali (Naturlige historier) og Vizio di forma (Formfeil), og i den tredje gruppen gis på et vis personene kjøtt og bein. Jeg håper at fortellingene oppfyller sitt formål, som er å samle på få sider og gi leseren et avgrenset minne, en sinnstilstand, eller bare en idé. Her finnes lykkelige og triste historier, fordi dagene våre er lykkelige og triste. Her finnes ikke, meg bekjent, grunnleggende budskaper eller spådommer. Det er i så fall opp til leseren selv å oppdage disse.»
. - Inneholder 36 noveller
Nådestunder ble utgitt i oktober 1981. De beste av disse trettiåtte fortellingene hadde stått på trykk i Torino-avisen La Stampa. Boken er delt inn i tre avdelinger: Presens perfektum, futurum perfektum og presens - tre verbalformer som alle har en forbindelse til det bestående. Dette er noe som ikke er overstått eller tilbakelagt. På omslaget til den første utgaven skrev Levi: «Disse fortellingene, som jeg har skrevet i årene 1975-1981, har ulik tematikk og toneleie. Jeg har forsøkt å gruppere dem, og også tilpasse historiene et slags system. Den første gruppen tar opp temaene fra Hvis dette er et menneske og Våpenstillstand, den andre henger sammen med Storie naturali (Naturlige historier) og Vizio di forma (Formfeil), og i den tredje gruppen gis på et vis personene kjøtt og bein. Jeg håper at fortellingene oppfyller sitt formål, som er å samle på få sider og gi leseren et avgrenset minne, en sinnstilstand, eller bare en idé. Her finnes lykkelige og triste historier, fordi dagene våre er lykkelige og triste. Her finnes ikke, meg bekjent, grunnleggende budskaper eller spådommer. Det er i så fall opp til leseren selv å oppdage disse.»
