For kvinnelige kunstnere gjennom tidene har det vært viktig å vise at de er «normale» kvinner, ikke monstre. I vår tid prøver mange heller å møte uhyret i seg selv. Kunsten blir et sted for å utforske ukjente områder av livet. De ulike verkene til Luce Irigaray, Germaine de Staël, George Sand, Leonora Carrington, Joyce Mansour, Marguerite Duras og Hélène Cixous forteller oss hvordan kvinner kan gi skaperkraft form. Sissel Lies refleksjoner om den moderne kunstneren undersøker tekster og bilder fra tidlig syttenhundretall til i dag og tvinner nye bånd mellom kvinnegenerasjonene. Slik gir Sissel Lie også en kommentar til fortrengningen av det moderlige i norsk kulturkritikk.