Hvorfor har nordmenn så sterkt forhold til hytta, og hva betyr denne særegne tradisjonen for dem? Til alle tider har arbeidet krevet at nordmenn flytter på seg i løpet av året, fra gård til seter, koie og fiskebu. Det har også handlet om flytting fra byleilighet til landsted, først for borgerskapet og siden for folk fra de bredere samfunnsklassene. Fra 1700-tallet begynte også turistene å komme, og snart dro også byfolk til fjells, til kysten og til landet for å rekreere. Med økt ferie kunne stadig flere komme nærmere naturen og på hytta var livet mer primitivt. I våre dager forbedres hyttenes komfort. Hva gjør dette med vårt forhold til hytta? Og hvor ble det av ønsket om å leve det enkle liv?
Hvorfor har nordmenn så sterkt forhold til hytta? Hva betyr denne særegne tradisjonen for oss? Hva slags sammenheng er det mellom frihetslengselen på setra, løkka og landstedet? Hvordan var det opprinnelige koie- og seterlivet i skogen og på fjellet? Og når oppsto byfolks drøm om et enklere liv på landet?
Til alle tider har arbeidet krevd at nordmenn forflyttet seg mellom by og land, og mellom sommer- og vinterbolig: fra gård til seter, koie og fiskebu. Det har også handlet om flytting mellom byleilighet til landsted. Først for borgerskapet, deretter for folk fra de bredere samfunnsklassene.
Fra slutten av 1700-tallet kom turistene med sitt romantiske blikk på det norske landskapet. Snart dro byfolk til fjells, til kysten og ut på landet for å rekreere. «Ut i det fri» ble mottoet. Med økt ferie, ville stadig flere for en stund bort fra sivilisasjonen; nærmere naturen. På hytta var livet mer primitivt enn ellers; alt skulle gjøres i pakt med tradisjonen. I dag forbedres hyttenes komfort, og folks ferievaner forandres. Alle vil ut i det fri, men hvor ble det av det enkle liv?
