"Å skrive har vært min viktigste metode for å forsøke å forstå tap jeg har erfart." I 2014 mistet Edwidge Danticat moren sin til kreft. De ni litterære essayene i "Dødens kunst. Å fortelle siste kapittel" springer ut fra denne erfaringen: Gjennom lesninger av hvordan andre forfattere har behandlet døden - fra Toni Morrison og Zora Neale Hurston til Albert Camus og Haruki Murakami - forsøker Danticat å forstå eget liv og tap. Hun skriver innsiktsfullt og engasjerende om drap og selvmord, dødsstraff og naturkatastrofer, sykdom og alderdom - i livet og litteraturen. Og hun skriver personlig og presist om Haiti, rasespørsmål, migrasjon, mødre og døtre. "Dødens kunst" er en tankevekkende og skarpsindig bok, samtidig som den dypest sett er en rørende hyllest til en mor som ikke lenger er - slik datteren ser henne, minnes henne. Med forord av Linn Ullmann.
"Å skrive har vært min viktigste metode for å forsøke å forstå tap jeg har erfart." I 2014 mistet Edwidge Danticat moren sin til kreft. De ni litterære essayene i "Dødens kunst. Å fortelle siste kapittel" springer ut fra denne erfaringen: Gjennom lesninger av hvordan andre forfattere har behandlet døden - fra Toni Morrison og Zora Neale Hurston til Albert Camus og Haruki Murakami - forsøker Danticat å forstå eget liv og tap. Hun skriver innsiktsfullt og engasjerende om drap og selvmord, dødsstraff og naturkatastrofer, sykdom og alderdom - i livet og litteraturen. Og hun skriver personlig og presist om Haiti, rasespørsmål, migrasjon, mødre og døtre. "Dødens kunst" er en tankevekkende og skarpsindig bok, samtidig som den dypest sett er en rørende hyllest til en mor som ikke lenger er - slik datteren ser henne, minnes henne. Med forord av Linn Ullmann.