Liberalismen har de siste tre tiårene vært den dominerende politiske tankeretningen i vår del av verden. Økt frihet for individet har vært det overordna målet for samfunnsutviklingen, nær sagt uavhengig av hvem som har sittet ved makten. Liberalismens ideologiske konkurrenter, enten de er religiøse, konservative eller sosialistiske, har blitt parkert, med det resultat at store deler av det offentlige ordskiftet har blitt ført innenfor rammene av liberalismens hegemoni. Demokratiske fellesskap og kollektive bevegelser er blitt bygget ned eller har gått i oppløsning, med det resultat av mange på ny søker trygghet hos sterke ledere og i autoritære bevegelser. Denne antologien er et forsøk på å utfordre liberalismens hegemoni fra venstre, ført i pennen av en ny generasjon samfunnsdebattanter. Den går i rette med det atomistiske menneske.synet som ligger til grunn for liberalisme i alle sine former, enten det er sosial.liberalisme i tradisjonen etter John Rawls eller nyliberalisme i tradisjonen etter Milton Friedman.
Denne antologien, ført i pennen av en ny generasjon samfunnsdebattanter, utfordrer liberalismens hegemoni fra venstre. De tre siste tiårene har nettopp liberalismen vært den dominerende politiske retningen i vår del av verden. Økt frihet for individet har vært et overordna mål for samfunnsutviklingen, samtidig som demokratiske fellesskap og kollektive bevegelser er bygget ned eller har gått i oppløsning, skriver forfatterne. Dette har bidratt til at mange på ny søker trygghet hos sterke ledere og i autoritære bevegelser. Bidragsyterne setter spørsmålstegn ved det de omtaler som et atomistisk menneskesyn, som ligger til grunn for liberalisme i alle dens former. Omtalen er utarbeidet av BS.
