Dr. theol. og prest Helge Hognestad henviser i boktittelen til et Jesus-utsagn som få har viet oppmerksomhet, muligens fordi det har vært vanskelig å forstå før vår tid. Det er utsagnet at de som avviste Jesus (fariseerne, de skriftlærde, romerne) ikke skal få tilgivelse i en æon, men er skyldige i en æons synd. I følge buddhistene vil det å slå en opplyst i hjel, få voldsomme sosiale konsekvenser. Romerne slo Jesus fra Nasaret, en opplyst, i hjel. Det fikk fatale konsekvenser: Den ensidige kretsingen omkring synd, skyld og soning som i alle århundrer har vært ansett som det mest sentrale i kristendommen, kunne være uttrykk for det - et traume som måtte bearbeides, en tvangstanke som har ligget særlig over den vestlige (romerske) kristenhet i en æon. Men kanskje er tiden kommet da den kollektive, spirituelle gjelden fra korsfestelsen er betalt? Vi er på vei inn i en ny tid, en ny æon, hvor menneskene kan åpne seg for det Carl Gustav Jung kalte Selvet eller Selvets virkelighet, eller det Jesus kalte gudsriket inni og som Paulus kalte Kristus i meg. Fra dette noe dypere i det indre er menneskene rede for å ane konturene av det nye; at verden er holistisk - alt henger sammen med alt, at helheten er representert i alle deler av systemet og at alle mennesker derfor henger sammen, derfor er det vi gjør mot andre også noe vi gjør mot oss selv. Mennesket er noe mer enn ego og rasjonalitet. Det er et annet dypere selv som er forbundet med universiell bevissthet som kan aktivere visdom, kjærlighet, healing og lys. Kort sagt, aksept av sin egen guddommelige opprinnelse og sine guddommelige egenskaper, noe som også Jesus forsøkte å fortelle menneskene omkring ham da han vandret på jorden for 2000 år (en æon) siden.
Dr. theol. og prest Helge Hognestad henviser i boktittelen til et Jesus-utsagn som få har viet oppmerksomhet, muligens fordi det har vært vanskelig å forstå før vår tid. Det er utsagnet at de som avviste Jesus (fariseerne, de skriftlærde, romerne) ikke "skal få tilgivelse i en æon", men er "skyldige i en æons synd". I følge buddhistene vil det å slå en opplyst i hjel, få voldsomme sosiale konsekvenser. Romerne slo Jesus fra Nasaret, en opplyst, i hjel. Det fikk fatale konsekvenser: Den ensidige kretsingen omkring synd, skyld og soning som i alle århundrer har vært ansett som det mest sentrale i kristendommen, kunne være uttrykk for det - et traume som måtte bearbeides, en tvangstanke som har ligget særlig over den vestlige (romerske) kristenhet i "en æon". Men kanskje er tiden kommet da den kollektive, spirituelle gjelden fra korsfestelsen er betalt? Vi er på vei inn i en ny tid, en ny æon, hvor menneskene kan åpne seg for det Carl Gustav Jung kalte "Selvet" eller "Selvets virkelighet", eller det Jesus kalte "gudsriket inni" og som Paulus kalte "Kristus i meg". Fra dette noe dypere i det indre er menneskene rede for å ane konturene av det nye; at verden er holistisk - alt henger sammen med alt, at helheten er representert i alle deler av systemet og at alle mennesker derfor henger sammen, derfor er det vi gjør mot andre også noe vi gjør mot oss selv. Mennesket er noe mer enn ego og rasjonalitet. Det er et annet dypere selv som er forbundet med universiell bevissthet som kan aktivere visdom, kjærlighet, healing og lys. Kort sagt, aksept av sin egen guddommelige opprinnelse og sine guddommelige egenskaper, noe som også Jesus forsøkte å fortelle menneskene omkring ham da han vandret på jorden for 2000 år (en æon) siden.
