Når brødet tar slutt, finnes heller ingen lov. 18. juli 1816, klokka 11 om formiddagen: Et stykke utenfor Afrikas vestkyst får kapteinen på briggen Argus øye på en flåte. Da flåten kommer nærmere, fryser blodet i årene hans til is: Om bord befinner det seg 15 utmagrede skikkelser, med hule øyne, forbrent hud og hår stivt av salt. Det er de siste overlevende av 147 mennesker som to uker tidligere ble overlatt til seg selv da fregatten Medusa forliste. Denne historiske hendelsen - et av verdenshistoriens mest kjente forlis - danner bakgrunn for Franzobels epokegjørende roman, som sikter mot kjernen av det menneskelige: Hva betyr moral og sivilisasjon når det står om overlevelse i en ekstrem situasjon? Og hvor høy er prisen på overlevelse?
Den østerrikske forfatteren og skribenten Franzobel tar utgangspunkt i et skipsforlis fra 1816 i denne romanen. En dag får kapteinen på skipet «Argus øye» et forskrekkelig syn i kikkerten: en flåte med 15 overlevende etter fregatten Medusa. Menneskene er skitne og utmagrede, med hule øyne og solsvidd hud. De har opplevd – og påført andre – grusomme lidelser. Med historisk distanse fremlegger fortelleren, en mann fra vår egen tid, den dramatiske historien om forliset. Historien reiser spørsmål om hva som gjør oss til mennesker. Hva skjer med moral og sivilisert oppførsel, i møte med det rene, skjære overlevelsesinstinkt? Romanen stod på kortlisten til den tyske bokprisen i 2017. Omtalen er utarbeidet av BS.