Et brennende forfatterskap. I oktober 2020 ville Jens Bjørneboe fylt 100 år. Forfatterskapet hans er blitt lest av generasjoner som leter etter svar på spørsmål om ondskap, grusomhet, rettferdighet og menneskelighet. Han er blitt sett på som en forfatter for de unge, en intellektuell for sin tid. Men han er også en forfatter og intellektuell for vår tid, og han skrev om temaer som i dag er brennaktuelle: soningsforhold, krigsoppgjør, enkeltmenneskets frihet, hvor ondskapen kommer fra. I tillegg var Bjørneboe som forfatter insisterende opptatt av våre eksistensielle grunnvilkår, i hva det vil si å være et menneske i denne verden. I denne antologien, redigert av Kaja Schjerven Mollerin, skriver Jan Grue, Aslak Sira Myhre, Cathrine Grøndahl, Tom Egil Hverven, Cecilie Løveid og mange flere om aspekter ved Bjørneboe som forfatter og offentlig intellektuell.
I oktober 2020 ville Jens Bjørneboe fylt 100 år. Med bøker som Jonas, Den onde hyrde, Uten en tråd og Bestialitetens historie ble han en av etterkrigstidens mest leste og omdiskuterte forfattere. For ettertiden står han her til lands som selve sinnbildet på en offentlig intellektuell, en som tilsynelatende interesserte seg for alt, og som kunne uttale seg på tvers av fagområder - i et språk alle kunne forstå. Han var en forfatter for sin tid, men temaene han skrev om, gjør ham også til en forfatter for vår tid: soningsforhold, krigsoppgjør, enkeltmenneskets frihet, hvor ondskapen kommer fra. Fra debuten i 1951 var han insisterende opptatt av våre eksistensielle grunnvilkår, av hva det vil si å være menneske i verden.
Heller ikke i dag har de som leser ham, et likegyldig forhold til forfatterskapet. Denne bokens 40 bidragsytere viser at Bjørneboe fortsatt er en forfatter omsluttet av stor kjærlighet - og sterk kritikk.