Festlig, skarp roman som snur vestlig kolonihistorie på vrangen Da Dr. David Livingstone dør under en ekspedisjon i Afrikas indre, bestemmer følget hans seg for å frakte ham tilbake til England. De tømmer doktorens kropp for innvoller og begraver dem under treet i Zambia der han døde. Kroppens skall tørker de i solen og legger på en båre før de går av sted mot østkysten. Det er et halsbrekkende foretagende: De skal gå mer enn 240 mil, og det vil ta dem nærmere 300 dager - dager fylt av hete, sykdom, spenning og intriger. Den frittalende kokka Halima og den nyfrelste, frigitte slaven Jacob Wainwright fører ordet på hvert sitt særegne vis, i denne festlige, men mørke fortellingen. Gjennom de to stemmene tar zimbabwiske Petina Gappah oss med på baksiden av kolonialismen og oppdagelsesreisene, og avkler den vestlige dobbeltmoralen på kostelig vis.
På en ekspedisjon for å finne Nilens kilder, dør den skotske oppdageren Dr. David Livingstone, ved bredden av Bangweulusjøen i Sentral-Afrika. Året er 1873. På tross av en avstand på mer enn 240 mil til nærmeste havn, blir det bestemt at doktorens legeme må tilbake til England for å stedes til hvile. Innvoller tas ut og begraves, og kroppen hans soltørkes, før reisefølget legger ut på den om lag 300 dager lange ferden mot østkysten. En ferd i et ugjestmildt terreng, med bakende solskinn og dampende fuktighet, hvor følget må hanskes med snikende sykdom og innbyrdes friksjon og stridigheter. I Petina Gappahs roman "Ut av mørket, skinnende lys" framstilles kolonihistorien fra en ny vinkel, når det usynlige tjenerskapet trer frem for å berette. Gjennom den munnrappe kokka Halima og den frigitte slaven Jacobs øyne, ser man den skotske doktorens bragder og det Afrika han reiste ut for å oppdage i et ganske annet lys. Omtalen er utarbeidet av BS.
