-
Evert er født som gutt, men så lenge han kan huske så har han følt seg som jente. Som barn likte Evert best å leke i dukkekroken i barnehagen og se filmer om havfruer. Mens Evert er liten lar foreldrene hans han styre med sitt og håper at det bare er en fase. Men Evert hater guttekroppen sin og gjør alt han kan for å skjule den. Det er tydelig at Evert ikke bare gjennomgår en fase og at Evert virkelig er født i feil kropp.
Romanen er fortalt ut i fra Evert sitt perspektiv og er basert på intervjuer med Vicky Janssen utført av Anna Stoltz. Man kommer svært tett på hovedpersonen, Evy. Hun forteller ærlig og usentimentalt om hvordan det var å være «kjønnsforvirret» som barn. Sammen med Evy gjennomgår vi mobbing, usikkerhet og vi lærer mye om hvilke prosesser man må gå igjennom for å skifte kjønn. Det er sårt å bli med henne på shopping hvor hun kjøper jenteparykker, og hvordan hun prøver å leve som jente i de små øyeblikkene hun kan. Evy er også interessert i gutter og insisterer på at hun ikke er homofil. Det kan man nemlig ikke være dersom man er jente og forelsker seg i gutter.
Spesielt sårt er det å lese om forholdet mellom henne og foreldrene. De prøver alt de kan for at Evy skal være Evert. De hverken aksepterer eller støtter henne i avgjørelsen om å leve som jente.
Det er forferdelig ubehagelig og inntrykksfullt å lese om alt det smertefulle Evy gjør for å skjule guttekroppen sin. Men kanskje enda sterkere er pågangsmotet som Evy utviser. Jeg merket kjapt at jeg ble på hennes side og heiet på henne. Det er viktig å få lov å være seg selv.
Boka er en lettlest og svært engasjerende roman som jeg ikke greide å legge fra meg. Den inneholder omtrent bare viktige og inntrykksfulle opplevelser fra Evy sin barndom og ungdomstid og den går fort å lese. Jeg vil anbefale boka til ungdomsskoleelever og oppover. Les denne boka hvis du har lyst til å lese noe viktig, noe som fester seg.
27.03.2015, 12:12 Veronica T, 27
Rapportér
