I 2013 flyktet den kurdiske journalisten Behrouz Boochani fra fødelandet Iran. Etter en farefull ferd gjennom Indonesia og over havet, ble han sperret inne på Manus Island, en øy i Stillehavet hvor Australia gjennom en årrekke har internert uønskede flyktninger og asylsøkere. Der ble han sittende ulovlig i seks år. Bare fjellene er min venn er hans vitnesbyrd fra flukten og tiden i fangenskap. Boken ble til gjennom tusenvis av tekst- og talemeldinger han smuglet ut, og er en unik øyenvitneskildring om å være på flukt og miste kontrollen over eget liv. Boochani skriver rått og uhindret om motstand, håp og (u)menneskelighet innad fengselssystemet på Manus, om hvordan herskerfolket tvinger flyktningene til enten å bukke under for volden og undertrykkelsen, eller la seg deportere. Boken er en litterær kraftprestasjon i flere sjangere som ga Boochani den viktigste litteraturprisen i Australia, Victorian Premier's Prize for Literature. Boochanis beskrivelse av australske myndigheters behandling av flyktninger er også en fortelling om hvordan vi i våre vestlige samfunn ser og møter mennesker på flukt. Dette (ikke)forholdet kommer i dag tydelig til uttrykk gjennom den kritiske flyktningsituasjonen i Middelhavet og Europas mer eller mindre stengte dører. Boken bidrar til å tydeliggjøre den avstanden vi (som lever i trygghet og sitter på makten) opprettholder til de andre (som lever på flukt og ikke har noen makt over eget liv) og gir viktige perspektiver knyttet til global solidaritet og retten til å leve et liv i fred. Etterordet er skrevet av forfatter, oversetter og aktivist Kristina Quintano, også kjent som Budbringeren fra helvete. Hun setter Boochanis historie og Australias omstridte asylpolitikk i en større sammenheng, som også inkluderer måten Norge forplikter seg på og forholdene de stedene vi henter flyktninger fra til Norge i dag.
I 2013 ble den kurdisk-iranske journalisten Behrouz Boochani tvunget på flukt, da Irans revolusjonsgarde raidet redaksjonslokalene til det kurdiske nyhetsmagasinet han var med å gi ut. På vei fra Indonesia til Australia ble han arrestert og plassert i en australsk interneringsleir for mannlige flyktninger på stillehavsøya Manus Island. Boken var et resultat av flere tusen tekst- og talemeldinger som Boochani fikk smuglet ut av leiren. Til sammen utgjør de et utilslørt vitnesbyrd fra flukten og de seks årene han ble holdt ulovlig innesperret under særdeles uverdige forhold. I denne sjangeroverskridenede øyenvitneskildringen beskrives kampen han og hans medfanger var tvunget til å kjempe seg imellom, og mot et dehumaniserende system som ville frarøve dem alt håp. For prestasjonen fikk Boochani Victorian Premier’s Pize for Literature, Australias mest høythengende litteraturpris. Boken kommer med forord av forfatter og aktivist Kristina Quintano. Omtalen er utarbeidet av BS.
