Ragna Nielsen, født Ullmann (1845-1924) grunnla den første større fellesskolen i Norge og ble en pioner i kvinne- og stemmerettssaken, i husmororganiseringen, i moral- og sivilisasjonskritikken fra kvinnehold, i forstadiet til kvinneforskningen og i riksmålsbevegelsen. Som medlem av Kristiania kommunestyre fra 1901 ble hun en av Norges første kvinnelige politikere.
Jørgen Moe lot vesle Ragna være medforfatter til I Brønden og i Kjærnet (1850). Aasta Hansteen tegnet et fint portrett av sin slektning som syvåring og fulgte ivrig hennes kvinnesaksarbeid. Bjørnstjerne Bjørnson ble tidlig en nær venn. De samarbeidet tett i fredssaken, i sedelighetsfeiden, i skolesatsingen og i riksmålsstrevet. Hun inspirerte ham til Ragna-skikkelsen i Daglannet (1904).
Camilla Collett verdsatte Ragna Nielsens syn på fellesundervisningen. Henrik Ibsen var opptatt av Ragnas innsats for kvinners høyere utdanning og bifalt hennes tolkning av Bygmester Solness (1892). Jonas Lie beundret hennes skole- og kvinnesaksstrev. "De er en af de dygtige, aandsfri Kvinder, som gaar Deres egen Vei, og baner Deres egen Skjæbne," sa han.
Astrid Lorenz har tidligere utgitt Forstandens lys og hjertets varme (1996), om Ragna Nielsens mormor, Conradine Dunker (født Hansteen), og hennes mor, Vilhelmine Ullmann. Med denne biografien fortsetter hun sine studier av slekten og viser dens sterke og selvstendige kvinner - deriblant Ragna Nielsens jevnaldrende kusine, kritikeren og publisisten Mathilde Schjøtt - i et sosialt og religiøst, kulturelt og politisk felt der de forlater "de stummes leir".